Hvis man ikke skal skravle om musikk, hva skal man da skravle om?
Nå har vi hatt en lang periode – en ganske fin periode i grunn – hvor dansegulvene har vært preget av mye kult, sløyt og kreativt. Det naturlige videre blir dermed, anser jeg, å slå et slag for psykedelisk hipsterisme og ny-kraut.
The Time & space machine er blant gullkorna som leder an en revitalisert psykedelisk bølge, befriende fri for romantiserende vissvasseri. TT&SM er for øvrig Richard Norris´ siste prosjekt, som blant kjennere gjerne huskes for sitt arbeid med The Grid og monsterhitten ”Swamp thing” fra 1994. Blant annet. Jeg skal ikke dvele mer ved dette, men la fortid være fortid. Her er ”You are the one”:
Når det gjelder ny-krauten, så skal jeg riktignok ha mine forbehold i… eh… behold, for krautrock har tross alt ligget som et vagt, men deilig teppe over mye av den kuleste musikken de siste årene. Imidlertid synes jeg vi aner en mer eksplisitt orientering, som i likhet med det ny-psykedeliske dyrker fremtidsrettet fremfor romantiserende. Holy Fuck er her et direkte glitrende eksempel, som på samme tid peker bakover, mot blant annet Brainticket, Gong og Neu!, og fremover, med en egen og klar musikalsk agenda. Her er ”Red lights”:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar