Cosmic disco: Voyage/Milkways/Atmosfear

Cosmic disco. Føl litt på det, la det rulle på tunga - cosmic disco. Kjennes godt, eller hva? Det har litt schwung over seg! Nå burde sjangeren selvsagt være godt kjent for de fleste som liker å bevege seg i rytmiske baner langs storbyjungelens natteliv, ettersom folkekjære artister som Prins Thomas, Lindström og andre gjerne grupperes under denne fanen. Frivillig eller ikke.

Så hva er cosmic disco? Det første man tenker er jo at dette har noe med den ytre rymden å gjøre - kosmos og det evige intet - og det er for så vidt ikke noe dårlig utgangspunkt det. Men mer konkret så står cosmic disco igjen som ett av to nevneverdige musikalske bidrag Italia har gitt oss. Det andre er så klart Italo-discoen, og begge hadde sin opprinnelse på søttitallet. Ironisk (?) nok; til tross for sin italienske opprinnelse, nærmere bestemt baren Cosmic i Nord-Italia, er det franskmennene (og kvinnene) som har levert de beste bidragene innen sjangeren. Det er i det minste min subjektive mening.

I motsetning til Italo-disco, som ofte kan være en ganske så hyperaktiv affære, er cosmic disco litt mer laid back. Det er mer fokus på intrikate melodier, kreativ bruk av rytmeseksjoner og en mer edruelig holdning til dette "nye" instrumentet, synthesizer. Italo-discoen gikk, i den andre enden, bananas med resirulering av overveldende synth-riff (ikke at jeg ikke elsker dem for det - for det gjør jeg. oppriktig).

Kveldens, litt mer engasjerte bidrag fra meg, blir derfor tre fantastiske låter (ingen italienske riktignok, men to franske og en britisk) fra sein-søtti- og tidlig åttitall, som viser det fantastiske potensialet som lå i denne sjangeren fra starten av, og den bredden man finner på tvers av sjangerrepresentanter. Jeg tror dere vil ha få problemer med å høre hvordan artister som disse fortsatter fungerer som trendsettere på vår tids dansegulv.

Først får dere Voyage med "I love you dancer", så kommer Milkways med "Galactic reaction", før vi avslutter med Atmosfear og "Dancing in outer space":

Von Spar/Maelstrom

I dag kom årets første skikkelige sommerdag. Og i den anledning drar vi tempoet ned et par hakk - det er tross alt viktig å ikke brenne seg helt ut i starten av løpet - med en balearic perle fra det tyske artistkollektivet, Von Spar. "HyBoLT" er en episk liten sak hentet fra deres siste skive, Foreigner, som er spekket med musikk for mer eller mindre late dance moves i skyggen. Enjoy:



Og når vi først er i riktig stemning for det, så slenger jeg med Maelstroms fantastiske "Valdresfjellet" fra 2008. En skikkelig sløy liten juvel:

Breakbot/Vampire weekend

Breakbots "Baby I´m yours" er en sånn låt man ikke kan høre for mange - eller en gang nok - ganger. Du kjenner typen; låta som fanger sommeren, kjærligheten, gleden og medmenneskeligheten på en kredibel måte. For å sette det i kontekst: Swirl 360 gjorde det i 1998 med "Ask anybody", Phoenix gjorde det i 2000 med "Too young" og "If I ever feel better", Bloc party gjorde i 2005 med "Banquet" og så videre, og så videre. Dette er eksempler. Dette er Breakbot:



Nå sier jeg selvsagt det jeg sier med et enormt OBS OBS (!), for det er jo aldri slik at noen troner alene på toppen - toppen er full av deilige fragmenter musikalsk lykke, og hva som trekkes frem her og nå, der og da avhenger av mye... Vampire weekends "Giving up the gun" er jo også en sånn låt. Som fanger sommeren, kjærligheten, gleden og medmenneskeligheten på en kredibel måte:



Det samme gjelder for øvrig også tidligere nevnte Jamaica....

God sommer!

Jamaica

Bandet som tidligere kalte seg Pony pony, heter nå Jamaica. Og med en skikkelig gladlåt i god fransk spirit, produsert av Xavier de Rosnay fra Justice, burde sommeren ligge åpen:

Donald Byrd

Dagens to Kennie-låter kommer fra Donald Byrd, med ønske om en fantastisk helg. Jeg har ikke tenkt å skrive spesielt mye om mr. Byrd - for de aller fleste er dette et allerede godt kjent navn - men velger i stedet å la musikke snakke for seg selv.

"Stepping into tomorrow" gir et perfekt bakteppe for joviale samtaler med gode venner, med en kul aura og hyggelige lovnader for en groovy kveld på byen:



"Love has come around" melder sin relevans først senere på kvelden, når man begynner å strekke litt på seg og se seg rundt etter hvilke andre mennesker som befinner seg på samme sted:

The Wooden shjips

I forbindelse med den tidligere nevnte ny-psykedeliske bølgen som nå skyller over hipster-landet, kom jeg på at det må være på sin plass å nevne fjorårets kanskje beste låt - en coverversjon av en gammel Serge Gainsbourg/Brigitte Bardot-klassiker - "Contact" med The Wooden shjips. Hypnotisk, repetitivt og groovy som et lokomotiv:

God helg fra K**O via Funxnhunx

Slenger opp en herlig mix fra den spanske DJen K**O (tror det uttales kiigo, eller?) som er kompis med Delorean som han arragerer Desparrame sammen med i Barcelona. Ut i fra mixene å dømme så er Desparrame fest. Og fest er gøy.

Her er en mix ved navn Mucho fra 2008.
Det første høydepunktet kommer allerede med låt nr.2 "I wonder if I take you home" av Lisa Lisa & the Cult Jam.

Klikk, lytt, bli glad og ha en god helg!

K**O "Mucho" (April 2008) by Desparrame on Mixcloud

Theophilus London

Theophilus London er muligens den kuleste katten i verden akkurat nå.
Bevis? Vel, se på fyren.

Musikken låter litt sånn som han ser ut.
Du kan sjekke den ut nedenfor.

Han slapp nylig en veldig fin mixtape som kan lastes ned gratis her.
I want you heter den, og den er inspirert av Marvin Gaye låta med samme navm og innholder en hel del biter av den.

Hans forrige mixtape This Charming Mixtape er også jækla bra og jækla gratis.

Midnight Lady

Midnight Lady må være den mest undervurderte og glemte låta i Marvin Gaye katalogen. Tar jeg feil? Jeg håper det.

Om Midnight Love skiva bare hadde bestått av en drit lang versjon av den låta her så hadde det vært ok for meg.

Jeg mener, bare høre på de bongoene! Og den introen! Og den vokalen!

Fy faen.

Det er så funky og fullt av spenning at det er nesten så hele verden sprekker, renner over og eksploderer på en gang.

Dam-Funk

LA-mannen DâM-FunK lager den beste funken jeg vet om nå.
Modern-Funk liker han selv å kalle det.

Om Marty McFly hadde blitt igjen litt lengre i året 2015 i Back to the Future 2, tatt turen til LA og snubla over et funkshow så hadde det nok vært sånn ca sånn som Let's take off.


Fremtida var mye kulere på 80-tallet enn den er nå.
Bortsett fra om man er Dam-Funk da.

The Time & space machine/Holy fuck

Hvis man ikke skal skravle om musikk, hva skal man da skravle om?

Nå har vi hatt en lang periode – en ganske fin periode i grunn – hvor dansegulvene har vært preget av mye kult, sløyt og kreativt. Det naturlige videre blir dermed, anser jeg, å slå et slag for psykedelisk hipsterisme og ny-kraut.

The Time & space machine er blant gullkorna som leder an en revitalisert psykedelisk bølge, befriende fri for romantiserende vissvasseri. TT&SM er for øvrig Richard Norris´ siste prosjekt, som blant kjennere gjerne huskes for sitt arbeid med The Grid og monsterhitten ”Swamp thing” fra 1994. Blant annet. Jeg skal ikke dvele mer ved dette, men la fortid være fortid. Her er ”You are the one”:



Når det gjelder ny-krauten, så skal jeg riktignok ha mine forbehold i… eh… behold, for krautrock har tross alt ligget som et vagt, men deilig teppe over mye av den kuleste musikken de siste årene. Imidlertid synes jeg vi aner en mer eksplisitt orientering, som i likhet med det ny-psykedeliske dyrker fremtidsrettet fremfor romantiserende. Holy Fuck er her et direkte glitrende eksempel, som på samme tid peker bakover, mot blant annet Brainticket, Gong og Neu!, og fremover, med en egen og klar musikalsk agenda. Her er ”Red lights”:

John Talabot

Jeg så for meg at dette skulle være en blogg der musikken skulle få tale for seg, men skravlebøtta Kennie slo hull på de planene med sin første post. Og godt er det, for jeg tror min tanke for det meste var motivert av latskap, godt gjemt bak en visjon.

Men nok om det.

Dagens for meg har på mange måter vært årets. John Talabot.
Han skal visst være en av disse mystiske karene som man ikke helt vet hvem er, men han er hvertfall spansk, og jeg tror jeg vet hvem han er. Men jeg bryr meg egentlig veldig lite om denne mystikken, for musikken er så bra at jeg glemmer det og så og si alt annet.

Jeg slenger inn 3 låter, der en er en John Talabot låt remixet av kompisene hans Delorean som jeg GARANTERT kommer til å skrive om her i fremtida.

Hør på låtene og kryss fingra for en lang og svett sommer.
Og for at noen skal ta ansvar og booke inn John Talabot til Oslo.
Og Delorean for den saks skyld.

Matilda's Dream by John Talabot

John Talabot - Sunshine by John Talabot

Sunshine (Delorean Remix) by John Talabot

Gino Soccio

I 1979 gjorde Italo-Canadiske Gino Soccio seg noenlunde bemerket på hitlistene i Amerika, med en låt som de siste par årene har sneket seg inn på hippe dansegulv igjen. Vi snakker så klart om den fantastiske discoperlen ”Dancer”, fra debut-LPen Outline. Soccio er selvsagt godt kjent i hipsterkretser, og namedroppes gjerne i samme åndedrag som blant annet Giorgio Moroder og Cerrone. Det som imidlertid gjør at Soccio stikker seg ut (riktignok fra en gruppe hvor samtlige stikker seg ut i hver sin fantastiske retning) er en litt laid-back, verdensvant og nærmest intellektualiserende vri på disco. Men det er klart, disco er disco, og godt er det. Likevel, i mine ører er Soccio for disco, hva Steely Dan er for rocken.

You never knew the power of your body
But when you keep on dancing to the music
You reach up high into the sky

Jeg har ingen intensjoner om å spille ”Dancer” for dere. I stedet vil jeg presentere en annen og litt senere Soccio-klassiker: ”Turn it around” fra LPen Remember, 1984:

Bflecha

Kosmic Lovers by BFlecha


Ceja de carnival by BFlecha